Ragnarock for siste gang

Det er litt vemodig at alt hender for siste gang for tida. Siste praksis med radioklassen, siste juleball og siste sending med Ragnarock i studentradioen. Det er bare en uke igjen før studentradioen gir seg før jul, og siden jeg skal til Ålesund til neste år, kommer sendingen på fredag til å bli min siste.

Da er det store spørsmålet: Hva skal jeg spille? Tre låter er i alle fall bestemt: The Yeah Yeah Yeahs med Maps, Bloodbath med Omnious Bloodvomit (gud for et guffent navn) og ett eller annet med Led Zeppelin.

Ellers er jeg åpen for forslag. Har plass til to låter til. Noen ønsker?

Uhrg...

Har akkurat kommet hjem fra studentbandkveld på Rokken nå, og føler at jeg har en del ting på hjertet… Hvorfor har noen folk så lite selvinnsikt? Og, hvorfor er venner av de med lite selvinnsikt så utrolig snille og greie at de ikke forteller de med den manglende selvinnsikten at de har det? Det må så klart også nevnes at det fantes gullkorn blant ”artistene”, men det var ikke så mange av dem…

Det var egentlig alt jeg ville…

Av barn og fulle folk får man sannheten…

Kanskje ferdig

"Kanskje ferdig", det er det jeg har kalt worddokumentet som består av over 8000 svette ord, som nå endelig begynner å ligne litt på en oppgave. Nå er klokka ganske nøyaktig seks om morgenen, og en halv drøfting, en oppsummering og en konklusjon er produsert i løpet av de siste ti timene. Det er nok ikke noe poeng i å gå å legge seg nå, kan like gjerne vente med å sove til oppgaven er levert. Marerittet ville ha vært å våkne i morgen klokken halv tre, en halv time etter innleveringfristen og vite at man har en helt ferdig oppgave på laptoppen, men at man har forsovet seg. Det skal vi unngå...

Når denne oppgaven er levert skal jeg prøve å leve et så dekadent liv som mulig (bildet over er et eksempel på hvordan man kan gjøre dette) i sirka en uke, før jeg gidder å begynne å lese til eksamen. Gleder meg til den derre dekadensen gitt!

Nå skal jeg bare gjøre et siste tappert forsøk på å kutte ned litt på ordmengden og lese over en siste gang før oppgaven får lov til å hete "helt ferdig". Det får være bra nok:)

Wuthering Heights

1801 – I have just returned from a visit to my landlord – the solitary
neighbour that I shall be troubled with. This is certainly a beautiful
country! In all England, I do not believe that I could have fixed on a
situation so completely removed from the stir of society. A perfect
misanthropist’s Heaven: and Mr Heathcliff and I are such a suitable
pair to divide the desolation between us. A capital fellow! He little
imagined how my heart warmed towards him when I beheld his
black eyes withdraw so suspiciously under their brows, as I rode up,
and when his fingers sheltered themselves, with a jealous resolution,
still further in his waistcoat, as I announced my name.

Dette er begynnelsen på Emily Brontës roman Wuthering Heights fra 1847. Den som vil kan få låne:)

Signifikat vs. signifikant

Nå er jeg litt småtrøtt og smålei av denne medievitenskaps ryggsekken som er altfor tung for vesle meg (ja, i min blogg bestemmer jeg, og her er jeg faktisk forbausende liten og nett), og altfor dårlig organisert.
I dag startet jeg på oppgaven for alvor, fordi jeg fant ut at jeg hadde det nøyaktig nødvendige minimum antall dager igjen før oppgaven skal leveres. Nå har jeg en dag mindre, men jeg har fylt dagens ordkvote (1300) med ganske gode ord og kan legge meg med god samvittighet. Og det bør jeg. Klokka er 03.50...

Man eksperimenterer

For lite tid sammen med for mye å gjøre, resulterer ofte i at ingenting blir gjort. Da er det fint å eksperimentere med kamera og nyinnkjøpt julepynt. Beam me up!

Patetisk

Når e tenke me om e de faktisk fryktelig patetisk å ha en blogg der de til no eneste gjennomgående tema e kor vanskelig e syns de e å få til bloggen... En slags metablogg... grøss...

Fy fader, for nåkke dritt!

De e så typisk! No har e sikkert såtte å trøkka på titusen knappa for å få til et bilde av me til den idiotiske profilen, så tror e endelig at e ar fått de til, så havna den som et gigantisk møkkabilde midt på sida... Aaaaaaaaargh... frustrerende... Vet såklart heller ikkje korsn man får vekk utysket... Dritt Picasa, dritt Hello! Tror e må ordne me hjelp fra nåkken som kan ditte bloggetullet til å ordne de. E innrømme glatt at e har tatt me godt med vann over mitt utekniske hode...

Grue se til oppgave, glede se til jul!

En av dei nifseste tinga e vet e når e vet at e burde ha vært stressa og nervøs, men e ikkje e det. Det e de som e tilfelle no. Som for dei fleste av mine medjournalistkjekse her inne, e de medieviskapoppgåve på gang me me også... Å de e den som e tror e burde stresse med, men som e egentlig ikkje tenke så mye på...

E skal skrive oppgave om Stanley Kubricks 2001: A Space Odyssey. De e en ganske fænsi film, men de e ikkje så lett å forstå den. Når man først føle at man forstår, tar ikkje de lang tid før destruktive tanka som; Va de virkelig så enkelt? osv dukka opp, å da e man jo like langt! Men det skal bli spennende å se om e klare å tyne 6500 ord ut av den...

Men en ting e sikkert! E får lest utrolig mye skjønnlitteratur av å egentlig skulle skrive oppgave. Har lest Oscar Wildes Heis, Wouthering Heigts og halve Beatles på to uke. Alt anna enn å begynne på det e egentlig må... Man kan jo ikkje jobbe se ihjel:) All work and no play makes Ragnhild a very, very dull girl...

Det skal bli godt å få det unnagjort! Da skal man ta se en velfortjent juleferie som pleieassistent på Sanitetshjemmet i Ålesund... De e i alle fall ganske bekymringsløst. Gleda me til det blir orntli snø og være hjemme me søsken. E får jo nytt søsken i løpet av juleferien mann! Det blir rart å ha et søsken som e aldri har bodd sammen med, og som e kunne ha vært mora til... Men først e de oppgave, oppgave, opp...gave...

Det går nok bra. Akkurat no e e mest stressa fordi e ikkje e stressa.
Skal legge ut nåkken linka til side om Kubrick sine filma... Dei ekje så dumme:)

Lysna på Ragnarock!

I dag (fRædda) skal e i egen lange å slafsete person, ha en halvtimes sending på studentradioen i Volda (som d ligge en sånn hendig og fin liten link til på kanten her en plass...). De e mange så tror at de å vær me på sånne greier e fryktelig mye arbeid, men her har e vært smart ser dåkke (eller kanskje bare du, den ene som av en eller anna grunn snubla over ditte å blei å lese de). E har nemli for en gangs skyld ikkje tatt me vann over hode. Programme e laga e nemli et musikkprogram der e kan spille akkurat dei sangane e vil... Å når e igjen e så heldi at e lika den typen musikk som e gjør (rock, metal, prog å anna snæks), e sangane gjerne fra 8-10 minutter lange (styr unna punk, altfor korte sanga!) De vil si tre sanga i halvtimen å nix arbeid på me! Latskapen lenge leve!
Husk å hør på da! De e frykteli lett skal du se. Bare klikk på den linken der borte sånn sirka to minutter på sju ikveld, så e du sikker på å få me de heile sendinga. E kan mellom anna friste me en fryktelig plagiatavsløring (åsså litt vinyl selvfølgelig).
Tack så jätte hemskt mycket!!! 

Høst!

Te, bok og varme rundstykker! Hurra!

Teknikkens vidunder

Siden alle plutselig har oppdaga at blogging e tingen, kan ikkje e være nåkke dårligere. Det e faktisk ei stor bragd at e i d heile tatt skrive ditte. Det va en lang å kronglete vei hit, det må e bare innrømme. To ganga har e gitt opp, åsså va de det å finne på navn. Dazed and Confused beskrive me egentlig ganske godt, i alle fall når det gjelde sånne tekniske greier som ditte her…