En fin dag

I dag har Agnete og jeg gått rundt Rotevatnet. Det var kaldt, men ganske fint. For asfalten var tørr og vi hørte noen fugler i en busk. Da tenkte jeg at snart er det vår og krokus og sol i fjeset. Men nå er det vinter. Det er egentlig ganske fint. I alle fall i dag.
Nede ved vannet knaser det deilig i tynn is når man tråkker på steinene.

Jeg ventet på at en isbjørn, eller i alle fall en liten pingvin, skulle komme seilende på et isflak.

Vi hadde det moro med å kaste ting som pinner (staur) og steiner for å se hvor langt ut isen gikk. Det var kaldt, men vi ble varme og litt skitne av all kastingen. Agnete var flink til å kaste langt. Steinene lager en sånn deilig lyd når de treffer isen. Det høres ut som om det finnes en stor og blå verden under der.

Sneipen

Denne jula har jeg tatt fri fra absolutt alt, inkludert blogging. Nå som det allerede har gått en skoleuke av det nye året, føler jeg meg klar til å forpeste det heilage nett med enda mer fjas:)

Denne gangen er temaet for fjaset min nyfødte bror som i mangel av et endelig valg av navn forsatt går under det velklingende navnet "Sneipen". Han var god og rundt da han kom 2.januar, har arvet sin fars nette nese og har verdens minste tær.

Nei, jeg er ikke verpesyk, bare stolt:)